Resten av hagen

Resten av hagen

Her er resten av hagen

Siden Hyde Park er et eget prosjekt, vil jeg ikke blande inn resten av hagen.
Men litt plass må den få, og da kommer det hit..

Stikk gjerne innom hjemmesiden min : www.hagenihagen.no Der finner du mer hagestoff.

Det er ikke noe å finne på..

VårtegnPosted by Gunn Elisabeth Hagen Sun, April 10, 2016 20:12:59

-Ikke noe å finne på?

Jeg trenger ikke å se på ungene en gang, jeg vet de står med hengende armer i gangen fordi jeg har tvunget dem til å kle på seg å bli med ut.

-Hvis dere ikke finner på noe selv, skal jeg hjelpe dere. Kom dere ut først så får vi se.

MidtersteMorten er først ute. Han har skiftet humør og finner på hyss og sprell, joda det er vår. MinsteMari setter seg pent i en stol på kaffeplassen med solbriller og en bok. Hun kan få sitte der mens jeg og Morten begynner å grave. Jeg har et skift ute allerede, et staudebed som har haltet et par år står nygravd og klar for innrykk av nye planter. Noen stauder har fått komme tilbake på plassen sin også.

På nordsiden av stabburet har jeg kompostbingen min. Den skal få en kamerat i år bare telen går. Mens Morten samler sammen stolpene til hestegjerdet som ble brukt i jula, graver jeg ut firkanten til kompostbingen like ned til jeg treffer tele.

Så får det stå sånn til resten av telen går og jeg kan slå ned stolper.

Jeg flytter meg over til solsiden på stabburet og tar greipet fatt. Langs sørveggen på stabburet har jeg hatt et land i flere år til bønner, solsikker og annet. Der står de varmt og litt i le for vind.

Men kanten under stabburet har irritert meg i mange år. Fra gropen der takdryppet treffer og inn under veggen har gress, brennesle og bringebær fått vokse tilnærmet fritt.

Plutselig dukker minstejenta opp, hun har nok lest ferdig og blitt litt selskapssyk. Hun griper riva og gjør en innsats mens vi prater om ditt og datt.

Det er da koselig og jobbe sånn to stykker mens sola steiker.

Som mor ser jeg jo at hun er litt vel pent kledd for hagearbeid, men lar det gå for denne gang. Hun har tross alt tilbudt seg å hjelpe..

Etter en stund forsvinner rakehjelpen og jeg kjenner det blir tyngre og tyngre i en vinterdvask kropp for hver gang jeg bøyer meg etter en kvekerot.

Men til slutt er bedet klart, og jeg gleder meg over enda en ferdig jobb.

Og når jeg står der og soler meg i "job well done", vender jeg blikket på stabburets framside.. Joda, jeg blir ikke arbeidsledig i sommer heller..




  • Comments(0)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.